Jeg har som jeg har nevnt før hatt mange tanker oppi hodet den siste tiden.
Å dele bakeglede, oppskrifter og inspirasjon er noen jeg virelig er stolt over å gjøre. Jeg er stolt over bloggen.
Men jeg er ikke stolt over hvordan jeg personlig avsluttet fjoråret. 2013 er historie, og nå ser jeg kun fremover. Jeg skal ta med mye positivt med fra fjoråret, og jeg skal gjøre meg selv sterkere av nedturene. Lære av feilene og gi meg selv nye og spennende utfordringer i året som kommer.
Husk at det ofte foregår mer i mange sine liv, venner/familie/bloggere osv, enn hva dere ser eller vet! Akkurat som i realityprogrammer. Det er ikke mange timene i løpet av et døgn man ser av det deltakerne opplever i sånne programer. Og det er ikke mange måltider, treningsøkter og hverdagsaktiviteter jeg deler her med dere i løpet av en uke. Bildene kan se perfekte ut til fingerspissen, men de forteller langt i fra alt.
Jeg har den siste tiden gitt meg selv en liten realitysjekk! Våkn opp, Stine! Du har blitt litt "kaloriforstyrret". Jeg har lært enormt mye av medlemskapet i Vektklubb, og det har vært et utrolig bra hjelpemiddel for meg å gå ned i vekt. Men en vakker dag må "navelstrengen" klippes, og man må stå på egne bein. Stole på og bruke all kunnskapen man har lært. Og ikke minst - kjenne på hva sult er, og ikke hva "budsjettet" sier man skal spise. Jeg vil ikke gå på noe "diett" lenger. Det ordet eksisterer ikke her. "Å slanke seg" i mange år burde få bjeller til å ringe om at du gjør noe som ikke er riktig. Finn årsaken! Få hodet på plass, og ta kontrollen over valgene du gjør i livet ditt.
Ingen dager er like. Noen dager er man mer sulten, og andre dager er ikke behovet like stort. Når man også trener ved siden av, vil man ofte merke nettopp dette. I tilegg er det lurt for kroppen å ikke holde seg til det samme hver eneste dag. Jeg har tatt meg selv i gang på gang å velge bort mat jeg har hatt lyst på og heller valgt en matvare med lavere kaloriinnhold. Kalorier meg her og kalorier meg der!
Vi leser overalt at styrketrening er viktig for kroppen. En sterkere kropp vil også takle hverdagslige utfordringer bedre. I tillegg vil hvileforbrenningen øke. Muskler bruker mer energi enn fett. Men muskler veier også mer enn fett, og når man er i en vektnedgang-prosess kan nettopp dette være frustrende og forvirrende. "Hva har jeg gjort galt denne uken". "Hvorfor går ikke vekta ned". Tro meg, jeg har hatt mange av de opplevelsen. Og noen ganger har jeg taklet de dårlig. Ja, vi leser stadig at man skal kaste badevekta! At vekta bare er et tall. Men for ei som alltid har slitt med vekta er det ikke lett å bare overse de tallene! Jeg har også brukt et målebånd, og det har heldigvis vært redningen når vekta og jeg har vært uvenner. For selv om vekta står stille eller til og med kanskje går litt opp, så betyr det jo ikke at jeg har blitt tykkere. Men akkurat der og da så føles det som et slag i trynet. Sånn er det bare. Og de tankene er jo noe jeg må jobbe med.
Et tips er å finne frem hyssing og en tusj. Mål rundt magen, og sett en strek som viser magemålet. Etter en måned gjør du det samme igjen, osv. Jeg husker det var utrolig motiverende å se etter et halvt år å se hvor mange cm man faktisk hadde krympet. Gå tilbake til den første streken og holde båndet rundt magen. Da kan du kanskje få en aha-opplevelse og en gnistrende motivasjon som vekta kanskje ikke har gitt deg!
Jeg har faktisk gått opp i vekt siden i sommer. Frustrende? Utrolig.. Jeg ikke overvektig, langt i fra. Jeg har bare fått litt ekstra polstring for å takle kulden og vinteren som har vært ;) Altså. Det har kommet noen ekstra cm rundt magen, og rumpa og lårene er ikke like stramme. Oh well. Jeg orker ikke deppe mer over det lenger. Hvor lenge skal man "trøkke" seg selv ned over ting? Ta deg selv i nakkeskinnet, og finn tilbake gleden! I sommer var jeg så nære målet mitt som aldri før. Det ser jeg på bildene av meg selv. Men nå sitter jeg her da, noen kilo tyngere. En klassisk feil jeg gjør hver gang er at jeg slakker litt på tøylene når jeg nærmer seg slutten av målet. "Er det så nøye?". "Den merkes ikke" osv. Så går vekta litt opp, og jeg bruker energi på å deppe over de dårlige valgene jeg har tatt. Og så er det på'n igjen. Nå er det nok! Jeg vil ikke være en jojo-slanker som blir trist av å se seg selv i speilet og faktisk føler seg litt flau og mislykket
Jeg tror veldig mange av oss oppelever at visse ting er utrolig vanskelig i perioder. Livet er en berg og dalbane. Vi har oppturer og nedturer. Møter motgang. Lykkelige opplevelser. Gledestårer og triste tårer. Vanskelige familiesituasjoner . Stress osv. Det er mange ting som kan "ødelegge" en vektnedgang eller en sunn og balansert livsstil. Livet kan plutselig havne inn i en ond sirkel, og da gjelder det at man ikke blir for lenge i de periodene. Selv om jeg har all verdens kunnskap om kosthold og deler oppskrifter og bilder av sunnere søtsaker med dere hver uke, så betyr det ikke at jeg lever et perfekt balansert liv.
En stor feil jeg gjorde da jeg meldte meg inn i Vektklubb var å sette meg et for stort mål, og så fokuserte jeg kun på det. Jeg jobbet hardt, svettet og gikk ned kiloene. Jeg var sikker på at hvis jeg gikk ned så mange kilo som jeg hadde satt meg som mål så ville magen være borte for lengst! Stemte det? Nei! Om jeg var skuffet? Enormt! Jeg hadde jobbet så hardt i så mange måneder, og så var ikke drømmekroppen der når målet var nådd! Igjen - tallet på vekta.. Og når man føler seg mislykket så kan det lett ødelegge motivasjon og ting kan gå feil vei igjen. Jeg er et levende bevis på det. Ikke glem at man faktisk være utrolig sunn både psykisk og fysisk selv om man har en liten "bilring".
Å ha ulike mål å jobbe mot er utrolig viktig. Et treningsprogram f.eks hjelper meg å få rumpa opp av sofaen for å komme meg på trening. Men. Ha flere mindre mål på vei mot det store målet! Små "gulrøtter" som gir deg mestringsfølelse og som viser at du gjør noe riktig. Og på den måten er det lett å justere målene underveis hvis uforutsette situasjoner skulle dukke opp. Sykdom, familiesituasjoner, jobb, skader. Det er mange ting som kan "hindre" deg på veien. Hvor mange har ikke følt det vanskelig å komme seg inn i treningsrutiner igjen etter sykdom? Og hvis man da føler seg mye lenger unna det store målet tærer det også på motivasjonen. Ha f.eks små mål som 2 cm inn på "hyssingen" eller at du skal klare å løpe en viss lengde eller løfte et viss antall kilo.
Husk også å sette deg mål som passer inn i livssituasjonen din. Ikke kast deg på en treningsplan som lett kan sprekke etter to uker. For det gir deg ihvertfall ikke en mestringsfølelse. Som småbarnsmamma må enkelte ting prioriteres i visse perioder, og da må man gjøre så godt man kan ut av situasjonen der og da. Kanskje det ikke blir fire treningsøkter i løpet av en uke, men bare to. Kanskje til og med bare en! Men noen ganger er det en trening i seg selv å leke "har'n" i stua med en 2-åring og å være et levende klatrestativ.
Jeg kjenner jeg er litt lei av å lese artiker på alle mulige nettsider som sier hvordan man skal bli SUNN. Hva man skal og ikke skal spise. Fitnessdiskusjoner. Supermat. "Strong is the new skinny". Folk som hakker på andre sine suksesser osv. Bruk da for pokker heller andre sine suksesser som inspirasjon! Plukk opp litt inspirasjon her og der, og tilpass det ditt liv og din kropp!
Sunn? Hva er egentlig det? Fysisk sunn eller psyksisk sunn? Er man kun sunn hvis man er tynn? Eller har en definert kropp? Eller hvis man ikke spiser sukker?
Å strebe etter "den perfekte kropp" og "det perfekte liv" - gud, så slitsomt! Jeg er lei. Jeg vil ha et sunt hodet, og så velger jeg å tro at med det følger en naturlig sunn kropp. Med en stram mage eller ei! Jeg har tross alt født en unge og har en historie med jojo-vekt i mange år!
Det betyr ikke at jeg ikke skal sette meg mål eller at jeg har "gitt opp". Men jeg vil finne min balanse. "Vårrengjøringen" er i gang, og denne gangen på den riktige måten. Kanskje vil det ta lenger tid, men jeg er jo bare 27 år og har allverdens tid foran meg!
Så hvordan skal jeg finne denne berømte balansen? Og hva er "planen" min fremover?
Vel, her er noen tanker om det:
Jeg vil ut av "kaloriboblen". Kaloririk mat er ikke "farlig". Men husk at kalorioverskudd = vektoppgang.
Senk skuldrene og nyte livet.
Nyte maten! Småspising er et av mine store problemer. En liten bit her, og en liten smak der dekker ikke sultfølelsen, men tirrer heller lysten.
Stole på meg selv og lytte til de signalene kroppen sender. Er jeg sulten eller er jeg fysen?
Bruke all kunnskap jeg har til å være kreativ og kose meg på kjøkkenet. Spis fargerik, ren og variert mat!
Være aktiv. En aktiv hverdag kan være like viktig som tid på treningssenteret. Trampoline står på ønskelista til det nye huset! ;)
Prioritere. Hvor mange ganger må man innom Facebook i løpet av en kveld? Det skjer ikke så mye! Ikke utsett ting, det gjør det bare verre.
Alt er lov - men med måte. Jeg vil ikke ha noe nei-mat. Alt må ikke være sukkerfritt eller inneholde minimalt med kalorier.
Få nok hvile og søvn. Bli flinkere til å ikke utsette ting, for da kobler jeg ordentlig av når jeg slapper av. Isteden for å tenke på alt jeg burde ha gjort!
Finne MIN perfekte balanse. Jeg må finne min balanse som passer for meg. Ikke bruk energi på å kritisere andre sine kropper eller dømme andre sine valg om kosthold. Lavkarbo, proteinrik, sukkerfri osv. Gjør det som fungerer for deg, fysisk og psykisk!
Ta vare på meg selv. Ikke glem å pleie deg selv i en hektisk hverdag. Lakke negler, ta et langt bad og å ha "Stine"-tid.
Komme meg ut av komfortsonen! Dette kunne jeg snakket mye om. Kom deg ut av komfortsonen på trening. Push deg selv. Svette. Bli sliten! Prøv nye matvarer. Ikke vær redd for nye og "fremmede" ting!
Komme meg ut av "komfortklærne". Ja, vi elsker tights og romslige tunikaer/kjoler. Og hvem slenger ikke på seg "kosebuksa" på fredagskvelden? Da merker man ikke så mye til om det kryper på noen cm rundt magen! Men det kan hjelpe å holde fokuset på plass hvis man kjenner at bukseliningen plutselig strammer litt, eller at man må hoppe opp og ned mens man drar buksa over låra. (Kan være ganske underholdende å se på da..)
Jeg vet ikke helt hvem dette innlegget er mest for. Dere eller for meg selv? Noen ganger er det godt å få ned tankene. Sett ord på følelser. Noen har jeg delt med dere her, og noen har jeg skrevet og slettet etterpå. Kanskje noen av dere kan kjenne dere litt igjen. Mens andre kanskje ikke kjenner seg igjen i det hele tatt.
Jeg har en blogg som handler om mat og livsstil, og med det føler jeg også et slags "ansvar" som blogger. Jeg vet jeg har lesere i alle aldre, og derfor var det litt godt for meg å dele med dere noen personlige tanker. Selv om jeg ikke deler et bilde av potetgull-bollen eller smågodt-skåla jeg har på lørdager, så betyr det ikke at jeg nekter meg selv "nei-mat".
Bloggen kommer fortsatt til å fylles opp med herlige oppskrifter, så ikke være redd for det. Jeg håper den fortsatt vil inspirere dere til at man kan lage enkle og gode måltider som både kropp og sjel blir glade for.
Glem nyttårsforsetter dere ikke klare å holde - som kanskje allerde er brutt for lengst? - finn en balansert livsstil som passer for deg.
Jeg avslutter med noen bilder - siden mine innlegg som regel inneholder mer av det enn personlige tanker ;)
Slik den pleier å se ut, til mannens frustrasjon, etter at en ivrig "bakekone" har eksperimentert.
Som den dagen resulterte i denne kommende godsaken som dere ser på dette "feilfrie" bildet.
Og disse "trippel chocolate"-kjeksene er en annen ting dere har i vente ;)
Jeg kommer sikkert på en haug med andre ting jeg burde ha skrevet i dette innlegget, men jeg tror det er nok ord fra meg for denne gang. Takk til dere som har lest dere igjennom ;)
Ha en strålende uke! Og ta vare på deg selv og de rundt deg :)
#trening #kosthold #vektnedgang #sunnkropp #livsstil #bakekona
